Book Club er der vi tar en titt på bøker om videospillindustrien og dens skapere, og tilbyr våre inntrykk og innsikter om skrivingen innenfor. Del gjennomgang, del refleksjon, Book Club er en fin måte å finne noe nytt å lese om alle våre favoritt tidsfordriv.
Bestill en kopi av Trykk Tilbakestill her.
- Skrevet av Jason Schreier
- Utgiver: Grand Central Publishing (11. mai 2021)
- Lengde: 320 sider
- ISBN-10 1538735490
Jeg vil unngå overdrivelse mens jeg skriver dette, men jeg tror ikke jeg er for dramatisk ved å si at Jason Schreiers siste verk, Trykk på Reset: Ruin and Recovery i videospillindustrien, er en av de viktigste bøkene om videospillindustrien som er utgitt de siste årene. Trykk Tilbakestill er et glimt av nedleggelsen av flere bemerkelsesverdige videospillutviklingsstudioer i nyere tid. Fra Dead Space-utvikleren Visceral til BioShock-mesterhjernene Irrational, det har vært mange bemerkelsesverdige nedganger av utviklingshus som fansen utvilsomt vil ha vært nysgjerrige på. Mens Schreier fordyper seg i "hvorfor" bak det som fikk dem til å stenge, avdekker han ikke bare logistikken til historiene deres, men også det brutale systemet med ineffektivitet og grådighet som har skylden.
Systemet det er snakk om er sjokkerende både i sin udugelighet og sin rovdrift. Som Schreier avslører, kan et helt studio bli utslettet på et øyeblikk hvis en enkelt "kjendis"-utvikler bestemmer seg for å forlate, slik tilfellet var med Ken Levine og Irrational. Studioer kan også nøyaktig følge designmandatene til bedriftens overherrer, mandater som noen ganger ikke gir mening, og som fortsatt legges ned. Slik var situasjonen for Mythic da den mobile foryngelsen av Dungeon Keeper ble møtt med fiendtlighet og svakt salg – selve designvalgene som ble lammet av massene var de som EA insisterte på å være med i spillet. Like ødeleggende er tilfellene der ledelsen fratatt tilsynsmenn, som 38 Studios, blir offer for uerfarenhet og hensynsløshet. Historiene i Trykk Tilbakestill er fascinerende å lese, men samtidig frustrerende. Som Schreir demonstrerer, eksisterer et overveldende antall jobber i bransjen i en evig tilstand av fluks og ustabilitet. Det ville vært mer forståelig om industrien selv eksisterte i en lignende tilstand, men med overskudd i milliardklassen og bedriftsledere som håver inn lukrative lønninger og bonuser, er ikke dette tilfellet.
Journalist Jason Schreier
Trykk Tilbakestill kommuniserer uforskammet hvordan den endeløse rekken av permitteringer og studionedleggelser er mer en konstruksjon av overivrige regnskapsførere som tilfredsstiller aksjonærene enn noe annet. Bland utviklernes kropper rundt akkurat nok, og plutselig ser selskapets kvartalsvise vekst mer eksponentiell ut – disse kroppene og deres levebrød er fordømt. Dessuten er studioer som opererer under virksomheter som EA eller 2K prisgitt administrativt tilsyn. En funksjon eller mekaniker vil ofte bli kastet ut av vinduet eller endret hvis det føles at det ikke vil generere nok fortjeneste (som er spesielt karakteristisk for mobilspillutvikling).
Som et undersøkende forfatterskap, Trykk Tilbakestill er noe fans og forbrukere virkelig bør ta seg tid til å lese hvis de ikke er kjent med den indre funksjonen i spillutvikling. Studioene portrettert i Trykk Tilbakestill er ikke nødvendigvis en engrosrepresentasjon av bransjen for øvrig, men de illustrerer likevel situasjoner som er ganske vanlige. Problemer som crunch, som også er fremhevet i Trykk Tilbakestill, gå hånd i hånd med noen av de andre systemiske problemene som boken fremhever og som på samme måte er behov for å ta tak i av industrien som helhet. For rettferdighets skyld har selskaper som eier IP-er og studioer absolutt rett til å administrere hvordan de finner det passende, men situasjonen for så mange utviklere og studioer er så tydelig urettferdig og ustabil at bøker som Trykk Tilbakestill er integrert for å gjøre disse enhetene (forhåpentligvis) mer ansvarlige for tvilsomme ledelsesmessige beslutninger.
Trykk Tilbakestill er en luftig lesning; det tok meg bare et par dager å komme meg gjennom det takket være Schreiers glatte prosa og kjærlige vidd. Jeg følte noen ganger at boken kunne være litt overflødig, og noen ganger gjentok jeg poeng mer enn nødvendig. Selv om målet var å friske opp leserens hukommelse, ble noen passasjer (om de var små) unødvendige regummieringer. Jeg følte også at de håndfulle referansene til Donald Trump var skurrende og ikke så ut til å tjene noen form for formål innenfor konteksten til fortellingen. På et tidspunkt skal en utvikler ha brukt tid på å bekymre seg for hva Trump tvitret, og jeg var rådvill og prøvde å finne ut om det var relevant å påpeke dette. Hvis det var ment å være et blink-og-nudge-øyeblikk av relatabilitet eller bare ment å være morsomt, falt det helt flatt.
Jeg ble på samme måte forvirret av Schreiers forfatterskap om Curt Schilling. Den tidligere MLB-pitcheren var grunnleggeren av de nå nedlagte 38 Studios. Da Schreier begynte å avslutte delen av boken som diskuterte 38 Studios skjebne, forvillet han seg inn i kommentarer om Schillings politiske tilbøyeligheter, et emne som ikke hadde noen merkbar binding til historien som ble formidlet i Trykk på Tilbakestill. Offentlig informasjon om nedleggelsen av det utviklingshuset er også uten tilknytning til Schillings politikk, så inkluderingen av den her føltes malplassert. Kanskje dette var nok et øyeblikk hvor Schreier forventet en slags oppgang eller vitende reaksjon fra leseren, men jeg ble nok en gang forlatt. Politikk har absolutt vært en fremtredende del av den nasjonale diskursen, men deres interjeksjon, selv på en liten måte, inn i Trykk Tilbakestill fungerte ikke.
Som Schreier pakker inn Trykk Tilbakestill, et tema han tar et beundringsverdig stikk på er fagforening. Det har vært et økende antall stemmer fra forståsegpåere og medlemmer av utviklingssamfunnet som ber om fagforening som et forsøk på å garantere rettferdige lønninger og for å kjempe mot den voldelige syklusen av studionedleggelser. Schreier innrømmer at han ikke vet om det er det de løsning på problemet, men det er absolutt en mulig en. Jeg synes det er beundringsverdig når en forfatter er i stand til å være ærlig om ideene sine og ikke være hundre prosent sikker på om de har rett eller feil. Jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg står angående fagforening i videospillindustrien, men Trykk Tilbakestill gjorde det klart at det er krefter innenfor som ikke ønsker å se noen slik ordning komme i stand. Hva det til syvende og sist betyr er et emne jeg gjerne vil se nærmere utforsket, og jeg vil støtte at Shreier er den som gjør det.
Trykk Tilbakestill er den typen undersøkende journalistikk som bransjen trenger mer av. Etter så mange tiår med fantastisk fortjeneste og store inngrep for å bli en såkalt legitim del av underholdning og kunst både her og i utlandet, virker det merkelig at forgjengelighet er normen for utallige videospillutviklere. Schreier tar et komplisert tema og reder ut det for alle å innta og danne seg en mening om. Jeg ble motløs av den åpenbare grådigheten og tåpeligheten som forårsaket så mange av studionedleggelsene beskrevet i boken, men jeg satt også igjen med et visst håp om at Schreier forhåpentligvis bidrar til å presse bransjen i riktig retning ved å bringe oppmerksomhet til det. . Bestill gjerne et eksemplar av Trykk Tilbakestill på lenken ovenfor eller fra en bokhandler du ønsker.
Innlegget Bokklubb: Trykk Tilbakestill: Ruin og gjenoppretting i videospillindustrien dukket først på Nintendojo.
