Sam trasker gjennom snø flekket i koagulert skitt. Det er dystert, grusomt og visceralt defaitistisk. Men samtidig er det merkelig sakte og rolig – en slags romantisk opphøyhet som setter ekstreme vanskeligheter sammen med den bevisste erkjennelsen av din plass i naturen. Dette er de beste delene av død Stranding: turene, vandringene og de mange, mange snublene. Heldigvis ser det ut til at Director's Cut forstår det.
I løpet av denne ukens Status av spill, fikk vi enda en titt på Death Stranding: Director's Cut, som nå er bekreftet å være lanseres for PS5 24. september. Det er fortsatt litt uklart hva slags ekstrainnhold vi kan forvente i denne nye iterasjonen av Kojima Productions 'behemoth leveringssim, selv om jeg vil tro at vi er inne for en godbit.
Relatert: A Director's Cut vil ikke fikse Ghost of Tsushimas største problemer
Da jeg først så traileren, ble jeg litt rar. Det verste med Death Stranding er MULE-kampene – tross alt er dette et spill som er på sitt absolutt beste når du er alene, og lytter ensomt til harmoniene mellom en utmerket kuratert lydspor og den omgivende summingen i naturen den er designet for å teksturere. Å slugge folk som henger i rare leire er ganske i strid med det – omtrent 100 prosent av mine minst favorittøyeblikk i Death Stranding er direkte relatert til kamp.
Jeg likte BT-kampen mye mer, for hva den er verdt, fordi den var en nøye utformet kombinasjon av glatt sniking og taktisk kryssing. Vi får imidlertid ikke en ny gyllen navlestrengsklipp – vi får flere våpen. «Hva er vitsen med det?» ropte jeg til skjermen min i går kveld, som ikke hadde gjort noe galt og ikke fortjente å bli utskjelt for en trailer jeg ba den vise. Saken er at "poenget med det" er mye, faktisk.
Jeg mener, det er rett der ovenfor, ikke sant – Death Strandings skytekamp etterlater mye å være ønsket. Dette er et regissørsnitt, noe som betyr at det er hele spillet igjen, bortsett fra med mer innhold denne gangen. Den har lagret overføringsstøtte, så du trenger ikke å spille gjennom 60-timerskampanjen igjen bare for å se de nye tingene, men jeg starter absolutt fra begynnelsen og engasjerer meg i de ekstra historiebeatsene etter hvert som de kommer. Den eneste tingen som avskrekket meg fra en full reprise var det faktum at jeg måtte skyte gutter i rare hazmat-drakter igjen, eller Mad Mads sine små dumme skjeletthærer i bunkere fra andre verdenskrig som tilsynelatende faktisk er en strand. Jeg elsker Pappa Mads og Triste Mads, men det militaristiske, parallelle universet Mikkelsen var litt av et vesen. Hvorfor holdt han seg under vann i sumper? Hva var det med håndbevegelsene? Hvordan har han overbevist reanimerte lik til å gjøre sitt bud? Kojima er kronglete på de beste tidspunktene, men Mads’ krigssone var et skritt for langt, synes jeg.
Det er ikke som om våpen er det eneste nye heller. Vi får lastekatapulter – som, jeg føler meg forpliktet til å si, høres utrolig ut – i tillegg til en ny kameratrobot for å hjelpe oss med leveranser. Selve leveringssystemet blir tilsynelatende fornyet, mens en hel rekke flere historiebeats implementeres som en del av regissørens klipp. Det er bare basert på det vi vet så langt også – når vi kjenner Kojima, vil det sannsynligvis være ganske mye innhold i Director's Cut som vi ikke aner at eksisterer før vi ser det selv. Det vil sannsynligvis være det rareste og mest unike innholdet i partiet også.
Jeg har allerede skrevet om hvordan Death Stranding er det eneste spillet rundt i byen som kan rettferdiggjøre en regissørkutt - I motsetning til Ghost of Tsushima, som ikke ser ut til å vite hva en regissørkutt er – samt hvordan Death Stranding er det første spillet som overbeviste meg om at jeg må kjøpe en PS5. Jeg ga dette spillet 10/10 da det ble lansert i november 2019, så det ville være lett å hevde at dette argumentet kommer fra en partisk posisjon. Jeg tror imidlertid ikke det er altfor partisk å foreslå at Death Stranding legger til mer variert kamp etter å ha blitt spesifikt kritisert for å være lite glansfull på det området er en god idé. Ja, jeg vil ha flere leveranser. Ja, jeg vil ha nye historiebeats. Ja, jeg ønsker endringer i hvor mye vi kan påvirke verden ved å bygge strukturer, koble sammen ellers frittliggende områder for å bygge bro for både nybegynnere og veteranbærere.
Men vet du hva? Jeg vil heller ikke gå "ugh" hver gang jeg kommer til en obligatorisk kampsekvens. Bola Gun var ok, men bortsett fra det var de alle søppel – vel, pissgranatene var i det minste morsomme, men de ble mest brukt i den allerede anstendige BT-kampen. Death Stranding å legge til både nye våpen og nye leveringsfunksjoner til regissørens snitt er ikke en dårlig ting - om noe er det et forsøk på å rette opp det den gjorde dårlig og bygge videre på det den gjorde bra. Jo mer jeg ser om Death Stranding: Director’s Cut, jo mer fast ombord blir jeg – rulle den 24. september, ikke sant?
Neste: Hva skjer med at Pokemon Wonder bare er åpen i et år?
